En hoffes hverdag

I kveld hadde vi virkelig en flott treningsøkt i ridehallen.  Siden jeg og Xitron var de eneste som skulle trene lydighet, kunne vi virkelig breie oss ut i den delen av hallen som var satt av til LP-trening.  Vi benyttet virkelig muligheten til å trene momenter på fremadsending og innkalling med stå og dekk.  Xitron har en tendens til å bevege seg litt for langt fra jeg har kommandert stå og til hun virkelig stopper, så det jobbet vi litt med. 

Vi har begynt å jobbe litt med det nye momentet dirigering som finnes i fremadsendingsøvelsen i Eliteklassen.  Foreløpig gjør jeg det enkelt, ber Xitron om å stå noen få meter utenfor ruta og sender inn i ruta fra kort avstand.  Vi økte litt på avstanden i dag, så vi fikk til et par fine dirigeringer både til høyre og venstre når Xitron ble sendt mot ruta fra 10 - 12 meter.

Ellers jobbet vi en del med apportering over hinder i dag.  Xitron lot seg lett avspore av agility-ekvipasjene på andre siden av gjerdet.  Det var bare tre - fire meter mellom oss og de nærmeste agilityhinderene, så her må vi jobbe litt mer.

Siv hadde ansvaret for agilitytreninga i kveld, og hun hadde med seg en bane med med en ganske utfordrende start med to hoppehindere og en tunnell som lå i en bue under oppgangen på bommen.  Her skulle vi over de to hoppene, inn i venstre tunnellingang og videre opp på bommen.  Jeg fikk muligheten til å prøve ut et par mulige måter å føre på, og det var tydelig forskjell på høyre- og venstrehandling for å få en egri inngang på bommen.  Med venstreføring ble jeg stående litt stille og litt i veien for Xitron da hun kom ut av tunnellen, så vi mistet en del fart.  Dessuten ble det vanskeligere for Xitron å forstå at hun skulle opp på bommen.  Forsøket med høyreføring var mye mer vellykket, selv om det ble litt mer klønete fra nedgangen på bommen og videre mot høyre for å hente opp et hopp før vi skulle videre mot venstre over to hopp og inn i slalåm.

Den andre banen var en ren hoppbane med forskjellige høyder på hinderene, og en tunnell i enden.   Her kunne vi variere i det uendelige, noe vi også gjorde.



Bildet er fra OODKs stevne i sommer, og fotograf er Svein I Engevold.